Årsakene til at jeg valgte å flytte til Danmark var i hovedsak:
1. Et masterprogram som passet mye bedre for meg enn det UiO tilbyr.
2. Muligheten til å skrive på norsk.
3. Muligheten til å komme seg hjem via både bil, båt og fly.
Alle innbyggere i Norden har spesielle rettigheter i de andre nordiske landene, selv om dette ikke er så kult nå som vi har Schengen. Samtidig er regler som "Du trenger ikke pass, men det er den eneste legitimasjonen du har som vi godkjenner" ganske ubrukelige. Men selv om jeg altså fritt kan innbygge meg selv i hele Norden, slipper jeg ikke unna offentlig registrering. Som jeg forsto det fra Internettet hadde jeg rett til å folkeregistrere meg (og altså få rettigheter som dansk statsborger minus stemmerett), hvis jeg skulle være lenger enn tre måneder, og plikt siden jeg skal være mer enn seks måneder. Siden jeg skal bo her i to år, og dermed både har rett og plikt til å folkeregistre meg, besluttet jeg å oppsøke et Borgerservice-kontor. Da jeg kom dit, fikk jeg beskjed om at siden jeg ikke var dansk statsborger måtte jeg gå i huset ved siden av, International House. Der var det i tillegg til meg, og de andre utlendingene en stor ansamling med danske offiserer.
Som min kjære Eivind sa: Et eget hus til utlendinger fullt av militære? Det høres veldig 1940 ut. Men etter å ha ventet ti minutter fikk jeg et skjema jeg kunne fylle ut med
navn, adresser og informasjon om statsborgerskap. Så ble jeg hentet inn i
rommet ved siden av for å registrere opplysningene mine. Mannen som
hjalp meg var veldig behjelpelig, og ga meg et nytt CPR-nummer som
består av den faktiske fødselsdatoen min (Jeg fikk et av universitetet hvor fødselsdatoen min var 70. desember).
Som han sa "Det nummer kan sgu ikke brukes til noenting". I tillegg ble
jeg tildelt en lege som har kontor rett ved huset mitt, og fikk et midlertidig kort sånn at jeg slipper å betale.
Dette var første gang jeg følte meg veldig utlending, noe som er en underlig følelse. Den andre gangen var da mannen på 7-11 ikke forsto hva jeg ville ha, og begynte å snakke til meg på engelsk. Det er ganske ålreit å være utlending her, men det er en underlig følelse og noe jeg sikkert kommer til å blogge mer om. Jeg tar gjerne i mot forslag til hva jeg kan skrive om. Det er bare å skrive i kommentarfeltet, som jeg har nå har åpnet opp for allmennheten.
V.

Eg vil gjerne ha meir Faxe Kondi. Kanskje ei topp 5 "hot or not"-liste på dansk mat- og drikkeassortement?
SvarSletDet høres ut som et bra tema. Kanskje en test av forskjellige typer Faxe Kondi?
SvarSlet