I går var det som de fleste fikk med seg 9. april, dagen da Norge og Danmark ble invadert. Jeg visste jo egentlig at Norge og Danmark ble invadert samme dag, men tenkte ikke noe særlig mer over det før jeg så "Danmarks besættelse 1940" i kalenderen min. Besættelsen er for øvrig et fantastisk ord på okkupasjon. Da jeg kom hjem fra uni i går, og var sliten med vondt i halsen, fant jeg derfor ut at 9. april var en ypperlig anledning til å se Flammen og Citronen.
Jeg har ingen inngående kunnskap om den danske motstandsbevegelsen, utover at de var med på å redde jødene. Men denne filmen handler ikke om det, den handler om Flammen og Citronen, som egentlig het Bent Faurschou-Hviid, og Jørgen Haagen Schmith. Her står det litt om dem. Flammen startet som sabotør, og Citronen var en altmuligmann, men filmen fokuserer på likvideringene disse to sto bak. Tilsammen gjennomførte disse to elleve drap, og jeg tror alle disse er med i filmen.
En ting jeg likte spesielt godt med filmen er at den forteller om hva det gjør med deg når du dreper, og hvordan de bruker dehumanisering for å forholde seg til det de har gjort ("Det er ikke mennesker, det er nazister"). Den fremstiller ikke hovedpersonene i et spesielt heroisk lys, men skildrer godt moralens gråsoner som oppstår i krig. Filmen har selvfølgelig blitt anklaget for å ikke være historisk korrekt (noe annet ville vært mer sjokkerende), men den inspirerer til å lese mer om den danske motstandsbevegelsen. Det er veldig naturlig å sammenligne den med Max Manus, og begge er gode filmer. Men Flammen og Citronen har bedre skuespillere (Mads Mikkelsen spiller jo Citronen!) og er litt mørkere, selv om jeg nok synes Max Manus er en bedre film.
Absolutt en film jeg vil anbefale hvis du liker historie, krig og likvideringer.
Du finner den på (amerikansk) Netflix.
V.
Ingen kommentarer:
Send en kommentar