Disseksjon i middelalderen

I dag hadde jeg egentlig tenkt til å lage et innlegg, om stil og mote og sånn. Men så har jeg ikke fått tatt bildene jeg hadde tenkt å bruke (og Fotballfrue hadde lagt ut noe lignende jeg hadde tenkt...). Dagen har gått med til trening, lesing, ettermiddagslur (skylder på pollen), og til å se på Modern Family. Jeg har nettopp oppdaget denne serien, og den er ret sjov. Anbefales!

Dagens lesing har bestått av de to første kapitlene av boken Secrets of Women. Gender, generation and the Origins of Human Dissection. Den handler altså om disseksjon, som alltid er et lystig tema. I boken understreker Park at det kun er en myte at kirken forbød disseksjon i middelalder og renessanse. Men den klassiske akademiske disseksjonen som foregikk på universiteter var forbundet med skam for den dissekerte, og ble i hovedsak foretatt på henrettede menn.

I sin bok fokuserer Park derimot på menneskelig disseksjon som foregikk utenfor læreinstitusjoner og skriver om kulturelle praksiser som oppstod fra 1300. Disse disseksjonsaktige praksisene hadde ikke noed med medisinsk trening å gjøre: det var begravelsesriter (balsamering), rettsmedisinske undersøkelser, en kult rundt relikvier fra kristne helgener (relikviene ble funnet inni kroppene deres), og sectio in mortua (å åpne en død fødekvinnes kropp for å hente ut et levende foster så det kunne døpes). Med unntak av helgenene som var et offentlig skue, foregikk disse praksisene mer privat. Praksisene var heller ikke forbundet med skam for den åpnede personen, og det var ikke forbeholdt menn. Park ser dette i sammenheng med en økende interesse fra 1300-tallet for "kvinnekroppens hemmeligheter", altså kvinnelig forplantning og seksualitet.

For spesielt interesserte så anbefales denne!