Men selvtilliten fikk seg en knekk i går og i forigårs da jeg skulle på biblioteket. Jeg hadde nemlig planlagt å bruke to bøker til oppgaven min, som jeg ikke har. Disse var ikke tilgjengelige online, men gjennom et søk i REX, det Kongelige Biblioteks database (Hva er det med dansker og kalle alt for kongelig?) fant jeg ut at de var tilgjengelig på NATSUND. NATSUND står veldig enkelt for Københavns Universitets Natur- og Sundhedsvidenskabelige Fakultetsbibliotek, et navn som best sies på dansk. Veldig enkelt skulle du tro. Men nei. Slik gikk det:
1. Jeg fant ikke frem
På internettet hadde jeg sett at det lå i Nørre Allé, like ved Fælledparken og Rigshospitalet. Men likevel brukte jeg rundt ti minutter på å finne inngangen selv om jeg var 100 meter unna da jeg gikk av bussen.
2. Jeg gikk inn utgangen, i stedet for inngangen inn på selve biblioteksdelen.
Dette resulterte i at jeg kræsjet med en person, og ble så forfjamset at jeg glemte å si unnskyld.
3. Det viste seg at det jeg skulle ha sto oppmagasinert på Danmarks Natur- og Lægevidenskabelige Bibliotek. Så det måtte bestilles derfra (det er cirka samme sted).
4. Denne bestillingen kunne jeg gjort selv, hvis jeg hadde klart å lese at det sto Magasin da jeg var inne i REX (Kongelig Bibliotek/KU sitt bibsys).
Heldigvis var det fint vær og deilig å gå tur, men likevel, bortkastet tid.
5. Da jeg skulle hente det dagen etter, gikk jeg feil vei igjen, og holdt på å rote meg inn på Rigshospitalet.
Jeg besluttet å gå hjemmefra og til biblioteket, og da klarte jeg å havne på baksiden i stedet for fremsiden av bygget. Rookie mistake.
6. Jeg klarte å gå inn utgangen igjen, og måtte spørre om hvor det bestilte materialet var.
Denne gangen var jeg jo kjent, og skulle ikke gjøre det samme som dagen før. Denne gangen kolliderte jeg med tre personer før jeg skjønte at jeg hadde tatt feil dør igjen. Jeg måtte ta kontakt med damen i luken fordi jeg ikke forsto hvor det bestilte materialet mitt var.
7. Da jeg endelig fant materialet mitt (det klarte jeg faktisk helt selv), fant jeg ut at jeg bare trengte ett bind men hadde bestilt to. Men jeg tok med meg begge så personen som har båret det ikke skulle bli lei seg.
Etter å ha lest gjennom denne setningen slo det meg at jeg kanskje har en overdrevet empati. Men det betyr vel at jeg ikke er psykopat? Og det er jo fint. Bind 2 er dobbelt så stort som de andre bøkene til sammen, heldigvis hadde jeg med sekk.
8. Lånekortet mitt (sundhedskortet mitt) var ikke aktivert til å låne, og jeg lagde kø i selvbetjeningsskranken
9. Da det ble aktivert, viste det seg at jeg trengte en pin-kode som står i REX.
Damen på biblioteket har nå forklart meg hvor jeg finner den, det har jeg selvsagt glemt.
10. Det endte med at dama måtte låne dem for meg, og jeg virket som verdens mest tilbakestående person.
Det skal legges til at dama var kjempehyggelig, og forståelsesfull. Men herregud så dum jeg følte meg.
Epilog
Bøkene (The Decline of the Old Medical Regime in Stuart London og Ansvaret for undersåttenes helse) er heldigvis veldig artige. Dvs den siste er kjempeartig, og den første er litt artig. Selv om det ser ut som de stammer fra en svunnen tid, er de utgitt i henholdsvis 1986 og 2003.
Her kan dere se litt av boken, og hvor artig den er. Synes snarest dette antrekket burde komme inn på infeksjonsavdelingene. Mye lekrere enn de døve gule forklesakene de bruker i dag.
Her skulle det egentlig vært et bilde av meg, men siden jeg ikke har vasket håret siden jeg forlot fedrelandet så får det bare være.
Jeg skal dusje nå, og vi blogges <3
V.
Ingen kommentarer:
Send en kommentar